DEN VIRKELIGE FIENDEN Italiensk versjon. MANUS: Riccardo Secchi TEGNER: Stefano Turconi NUMMER: I-PK²-15

Med:

Må ha lest: Tilbakeblikk på tidligere blader, er ikke nødvendig.



"Den virkelige fienden" er et viktig blad i det som italienerene har døpt PK2, og som jeg vil referere til som Sesong 2.

Bladet har en historie som gir leseren svært mye informasjon, men som stiller Fantonald litt i skyggen. Hans rolle i historien er liten, og det han gjør er uviktig. Høydepunktene kommer i Everetts fortelling fra Corona. Den avslører hvorfor familien Ducklair måtte flykte, og viser oss deler av det Coronianske samfunnet.

Mange coronianske kvinner blir oppdratt til ikke å ha følselser (skal tro hva evronianerene hadde syntes om det...) og til å styre planeten som et medlem av dronningens parlament. Skjebnen som var tiltenkt Junifer og Korinna var å legges i en ti år lang dvale, der de ville motta all lærdom de trengte for å styre planeten, uten å utvikle følelser. Dette ville ikke Everett, og derfor tok han jentene bort fra den gale moren, Serifa.

Det er ikke utpreget mye humor i historien, men sekvensen der Everett og Serifa møtes er ganske underholdende. Fantonalds streben etter å mestre Astrongmanns hypermoderne elaborator kan nok lure frem et lite smil, men det er ikke nok til å få deg til å le høyt.

Som sagt er Fantonalds rolle liten. Han forsøker å finne ut mer om sonden som styrtet i Antarktis, og som Birgit Q vistnok skal frakte fra havnen. Han finner til slutt ut at den vel bevoktede conteineren er tom. Birgit Q blir skuffet over at Everett ikke stoler på henne. Det er lite poeng i disse sekvensene som er med nærmest som en bihistorie.

Dette bladet er en som sagt et viktig blad i Sesong 2, som har mange avsløringer vi har tørstet etter lenge. Det har ikke my mening alene, men sett sammen med resten av Sesong 2. Om man ikke har lest i det minste noen av de andre bladene er det ikke så interresant å få vite grunnene til Everetts flukt.

Tegningene i dette bladet er etter min mening gode. Klare farger, rene streker og ingen utpreget stygge personer. Det er visse tendeser til det jeg mener er altfor tykke streker rundt øynene på de kvinnelige personene, men det er ikke så ille.

Forsiden er, selv om den er dramatisk og godt tegnet, lite spektakulær, og den gjenspeiler innholdet i bladet lite godt.

Karakter: 7/10

av Obdormio