|
|
|
|
MÅNEMANI
Ifølge en astrologisk teori var jord og måne ett - helt
til månen av en eller annen kosmisk grunn plutselig
løsrev seg og begynte å sirkle rundt jorden. Men dette
skal ha skjedd lenge før vår tid, ja lenge for
dinosaurenes tid, så da de første menneskene kom til
jorden, var den unge "rebellen" allerede blitt en
"gammel mann" som kikket godmodig ned på oss. Eller
kanskje en moden "sort dame" med magisk blikk? La oss i
hvert fall være enige om at månen er gammel selv når
den er ny. (En mann som begynner å få måne, for
eksempel, er ikke pur ung lenger.) Månen har sin lyse
og sin mørke, sin maskuline og sin feminine side.
Den har inspirert til vakker og vemodig poesi, skaper
fib og fjære, humørsvingninger hos folk og fe, noen
blir sågar månesyke. Uansett har vi jordboere alltid
vært tiltrukket av månen, enten den viser seg som en
lysende skive på nattehimmelen eller ligger i skygge.
På ulike måter søker vi mot den - som astronauter, som
poeter, som varulver, som maskerte helter eller som
ganske alminnelige Fantonald-lesere - sånn
Ca. en gang i måneden.
|
|
|
