Tenk så praktisk om man bare kunne skru av følelsene sine. Da ville man ikke gitt etter for smålig sjalusi og misunnelse. Man ville aldri blitt distrahert eller yr av forelskelse. Man ville være i stand til å ta de riktige beslutningene ut fra fornuft. Verden ville blitt et bedre sted. Ville den ikke?

Men uten følelser – hva skulle fått Fantonald til å ta på kappe og maske og hjelpe folk i knipe eller slåss mot skurker han ikke liker? Everett Ducklair derimot, virker som han ikke lar seg distrahere av følelsene sine. Han jobber målbevisst og ufravendt mot målet sitt (som ingen andre helt vet hva er). Så feil kan man altså ta.

Ingen kan bytte ut følelser og emosjoner med snusfornuft og kald beregning. Det gjelder ikke minst for Everett Ducklair og hans familie: Junifer, Korinna og deres mystiske mor.