Tid er et forvirrendefenomen. I det ene øyeblikk står tiden for oss som noe absolutt uuttømmelig og ubegrenset som vi bare kan øse av og tumle oss i. I neste øyeblikk har den delt seg opp i mange, små tider (alle klager over at de har liten tid), og så trange at vi knapt får tidsrom. Ikke er den gratis lenger heller. "Tid er penger" gnåles det, eller "lkke sløs bort dyrebar tid!" Og nâr tidens tann lager dype, stygge gnagsår, iler da tiden til og helbreder seg selv? Tiden skal jo lege alle sår, men altfor ofte må vi ty til plaster. Tenk om selve tiden fikk tannverk. Folk jamrer seg over hull i ozonlaget, men hva skjer hvis det blir hull i tidens tann? Det er vel da det gjelder a fylle tiden med noe konstruktivt. Lar den seg ikke fylle, får man bare trekke tiden ut. Er man heldig kan det da, helt spontant, dukke opp noe nytt og ufordervet, omtrent som en melketann. Det finnes de som verken makter å fylle tiden eller trekke den ut og i desperasjon ender opp med å slå tiden i hjel. Da er den tapt, og tapt tid fås aldri igjen, så stakkars angrende syndere da. Hvis de ikke er av den gammeldagse typen som forkynner at "Evigt eies kun det tapte!"*. Det spørs om vår maskerte helt er enig i denne påstanden, men at han er en gammeldags type, det påstår han i hvert fall selv i dette nummeret som du oppfordres til å fordrive tiden med. Ingen fare, den innhenter deg garantert igjen.